Jakten på hukommelsen handler om
Øyvind, en ung voksen mann som en dag plutselig mister hukommelsen. Han er helt
uvitende om hvordan han mistet den, og har ingen minner eller forhold til
personer. Likevel kan han snakke, gå, forstå og har vanlige reflekser som alle
andre. Filmen tar for seg temaene hukommelse, glemsel, relasjoner,
sosialisering og identitet. Det kommer også godt fram at læring er noe annet
enn hukommelse.
Som sagt så mistet Øyvind
hukommelsen da noe uventet skjedde i Kina, og alt han hadde opplevd, alle
erfaringer og følelser gjennom livet forsvant. Da han reiste hjem fra Kina til
familien og vennene sine husket han ingen av dem. Alle ansiktene var like og
han kunne ikke sette ulike former sammen. Hodet og sinnet var på en måte helt
tomt og stille. Moren og andre bekjente fortalte han hvilket forhold de hadde
og han lærte seg raskt forskjellen på folk. Likevel var det for som at alle han
hadde kjent fra før ble til en stor familie. En annen ting som var interessant
var hvordan han ikke skjønte forskjellen på folk og omstendighetene. Han godtok
at barn var mindre personer mens eldre var større personer uten helt å skjønne
forskjellen på hva de har opplevd og ikke.
Glemsel er også et viktig stikkord
i denne dokumentaren hvor Øyvind ikke lenger husker hva som har skjedd før i
livet. Etter hendelsen hvor han mistet hukommelsen måtte han starte et nytt liv
og begynne på nytt. For han var ikke dette verdens undergang, siden man kan
ikke savne noe man aldri har hatt. Moren til Øyvind sier at det viktigste i
livet er forhold til andre mennesker og å føle seg tilknyttet til noen. Siden
Øyvind ikke lenger har noen som helst minne om andre personer mister han en
viktig del av livet. Dette gjør han forvirret og har lett for å få angst. Alle
relasjoner til andre mennesker og steder er borte. Han kan ikke sette sammen naboens hund med
oppveksten osv.
Det er viktig å skille mellom
læring og hukommelse siden Øyvind har ingen hukommelse og minner av fortiden,
likevel klarer han å utføre handlinger. La oss si han skal pusse tennene, så
vet han ikke at det er viktig og hvorfor han gjør det, men han klarer å pusse.
Eller hvis han ser en gitar skjønner han ikke hva det er siden minnene om
gitaren er borte, men han har lært seg
hvordan man spiller og klarer derfor å spille igjen nesten med en gang. En
annen ting som var interessant var da han ikke klarte å legge sammen hvordan
han mistet hukommelsen og ble veldig frustrert og lei seg. Han skjønte ikke
helt hvilken følelse dette var, og det var første gangen han hadde følt noe
sånt.
Sosialiseringen til Øyvind en tøff
i begynnelsen siden han husker få. Mens han ”jakter” på å finne ut hvorfor han
mistet hukommelsen og hva som skjedde møter han på mange mennesker som
forteller at de har møtt han før og prøver å beskrive omstendighetene, vise
bilder etc. Han husker omtrent ingenting av personene, men innimellom kan det
komme snev av minner som for eksempel en liten lampe eller en lukt. Årene etter
tapet bygger han opp et sosialt liv og klarer dette bra. Selv om moren kanskje
ikke betyr så mye mer enn en gammel venn, er han sosial.
Identiteten til Øyvind og andre som
mister hukommelsen er kanskje det viktigste å lære fra denne dokumentaren. For
ja, hva skjer når man mister alt og seg selv? For Øyvind virket det som han
hadde med seg identitet hele veien. Som ungdom var han glad i eventyr, dro på
ferder og likte naturen. Man ser tydelig at når han blir eldre og vil finne ut hvorfor
han mistet hukommelsen er han aktiv, hyggelig, positiv og reiser rundt uten å
nøle. Det er tydelig at han er seg selv, selv om han ikke husker hvem han var. Jeg
tror det er forskjellig fra person til person hvordan forhold man har til identitet.
Hadde dette skjedd med en voksen advokat med et A4-liv ville kanskje han mistet
håpet og forblitt tom og alene. Likevel er ”identitet” noe man ikke helt kan
forstå.
Siden Øyvind var veldig naiv og
trodde på alt folk sa til han var det veldig lett å kunne utnytte han og sagt
at han var en helt annen. Men siden han var så hyggelig og godhjertet som han
var ville folk hjelpe han av hele sitt hjerte. Jeg likte denne dokumentaren
godt og syns det var spennende og interessant å gå dypt inn i livet til en
person med hukommelsestap.