fredag 14. desember 2012

Jakten på hukommelsen



Jakten på hukommelsen handler om Øyvind, en ung voksen mann som en dag plutselig mister hukommelsen. Han er helt uvitende om hvordan han mistet den, og har ingen minner eller forhold til personer. Likevel kan han snakke, gå, forstå og har vanlige reflekser som alle andre. Filmen tar for seg temaene hukommelse, glemsel, relasjoner, sosialisering og identitet. Det kommer også godt fram at læring er noe annet enn hukommelse.

Som sagt så mistet Øyvind hukommelsen da noe uventet skjedde i Kina, og alt han hadde opplevd, alle erfaringer og følelser gjennom livet forsvant. Da han reiste hjem fra Kina til familien og vennene sine husket han ingen av dem. Alle ansiktene var like og han kunne ikke sette ulike former sammen. Hodet og sinnet var på en måte helt tomt og stille. Moren og andre bekjente fortalte han hvilket forhold de hadde og han lærte seg raskt forskjellen på folk. Likevel var det for som at alle han hadde kjent fra før ble til en stor familie. En annen ting som var interessant var hvordan han ikke skjønte forskjellen på folk og omstendighetene. Han godtok at barn var mindre personer mens eldre var større personer uten helt å skjønne forskjellen på hva de har opplevd og ikke.

Glemsel er også et viktig stikkord i denne dokumentaren hvor Øyvind ikke lenger husker hva som har skjedd før i livet. Etter hendelsen hvor han mistet hukommelsen måtte han starte et nytt liv og begynne på nytt. For han var ikke dette verdens undergang, siden man kan ikke savne noe man aldri har hatt. Moren til Øyvind sier at det viktigste i livet er forhold til andre mennesker og å føle seg tilknyttet til noen. Siden Øyvind ikke lenger har noen som helst minne om andre personer mister han en viktig del av livet. Dette gjør han forvirret og har lett for å få angst. Alle relasjoner til andre mennesker og steder er borte.  Han kan ikke sette sammen naboens hund med oppveksten osv.

Det er viktig å skille mellom læring og hukommelse siden Øyvind har ingen hukommelse og minner av fortiden, likevel klarer han å utføre handlinger. La oss si han skal pusse tennene, så vet han ikke at det er viktig og hvorfor han gjør det, men han klarer å pusse. Eller hvis han ser en gitar skjønner han ikke hva det er siden minnene om gitaren er borte, men han har lært seg hvordan man spiller og klarer derfor å spille igjen nesten med en gang. En annen ting som var interessant var da han ikke klarte å legge sammen hvordan han mistet hukommelsen og ble veldig frustrert og lei seg. Han skjønte ikke helt hvilken følelse dette var, og det var første gangen han hadde følt noe sånt.

Sosialiseringen til Øyvind en tøff i begynnelsen siden han husker få. Mens han ”jakter” på å finne ut hvorfor han mistet hukommelsen og hva som skjedde møter han på mange mennesker som forteller at de har møtt han før og prøver å beskrive omstendighetene, vise bilder etc. Han husker omtrent ingenting av personene, men innimellom kan det komme snev av minner som for eksempel en liten lampe eller en lukt. Årene etter tapet bygger han opp et sosialt liv og klarer dette bra. Selv om moren kanskje ikke betyr så mye mer enn en gammel venn, er han sosial.

Identiteten til Øyvind og andre som mister hukommelsen er kanskje det viktigste å lære fra denne dokumentaren. For ja, hva skjer når man mister alt og seg selv? For Øyvind virket det som han hadde med seg identitet hele veien. Som ungdom var han glad i eventyr, dro på ferder og likte naturen. Man ser tydelig at når han blir eldre og vil finne ut hvorfor han mistet hukommelsen er han aktiv, hyggelig, positiv og reiser rundt uten å nøle. Det er tydelig at han er seg selv, selv om han ikke husker hvem han var. Jeg tror det er forskjellig fra person til person hvordan forhold man har til identitet. Hadde dette skjedd med en voksen advokat med et A4-liv ville kanskje han mistet håpet og forblitt tom og alene. Likevel er ”identitet” noe man ikke helt kan forstå.

Siden Øyvind var veldig naiv og trodde på alt folk sa til han var det veldig lett å kunne utnytte han og sagt at han var en helt annen. Men siden han var så hyggelig og godhjertet som han var ville folk hjelpe han av hele sitt hjerte. Jeg likte denne dokumentaren godt og syns det var spennende og interessant å gå dypt inn i livet til en person med hukommelsestap. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar