Dataspill = aggressiv atferd?

En undersøkelse viste at dataspill kan føre til aggressive tanker, atferd, og vold og at de viser mindre empati.  Dette gjelder som regel hvis de starter i ung alder, mener da lederen for undersøkelsen/forsøket Craig Anderson. Spillet kan også påvirke personen i lang tid, og gjerne en stund senere enn i spillperioden og spesielt hvis de spiller fast.

Grunnen til at det påvirker mer i dag enn før er fordi grafikken er så god at det ser veldig realistisk og virkelig ut, og personene som skyter osv beveger seg som en virkelig person i forhold til spillene for flere år siden.

Thomas Wold mener likevel at aggressive personer vil være like aggressive uavhengig av dataspill eller ikke. Det er viktig at unge barn ikke spiller skytespill med 18-års grense og at foreldrene setter seg ned med barna og ser på hva de faktisk spiller og om dette kan påvirke barnet.

(Ingenting av dette overrasket meg spesielt mye, og jeg visste det meste fra før.)

Sabina og Jung

Sabina ble født i Russland i en jødisk familie hvor faren, Naphtul Arkadjevitch Spielrein, var en rik forretningsmann og moren, Marcovna Lujublinskaja, var en tannlege. Sabina lærte flere språk og utviklet seg til en klok ung dame, men ble som 19-åring sendt inn på psykiatrisk sykehus med diagnosen hysteria. Carl Jung var legen som skulle hjelpe henne med å bli frisk igjen. Mens hun ble helbredet jobbet hun for Jung innenfor legestudier. Senere graduerte Sabina og begynte å gå sin egen vei innenfor psykologien. Det sies at hun og Carl Jung hadde et hemmelig seksuelt forhold. Sabina flyttet tilbake til Russland, ble gift og fikk flere barn. Dessverre ble hun og barna drept av tyskerne under krigen. Arbeidet hun hadde gjort ble glemt, men tatt opp igjen på 70-tallet og publisert. Noe av de psykologiske teoriene innebåret ”death instincts” som professor Freud tok æren for.

Carl Jung ble født i Sveits i 1875 og hadde tre søsken som alle døde. Han likte å holde seg for seg selv, og i sine egne tanker. En dag ble Jung slått i bakken og fikk en skade i hodet som gjorde at han besvimte med jevne mellomrom. Jung studerte medisin men hadde også en lidenskap for spirituelle fenomener og parapsykologi. Det var dette som fikk han til å føre veien videre mot psykologi og graduerte senere med medisinsk doktorgrad.

Senere ble han gift men hadde flere affærer utenfor ekteskapet. Den lengte og mest kjente var forholdet mellom Carl og Sabina Spielrein, som var en av hans pasienter. I mellomtiden sendte han brev til Sigmund Freud, og de ble gode venner. Møtene med Freud ga inntrykk på Jungs teoretiske retninger og la mye vekt på underbevisstheten. Vennskapet hang på en tynner tråd for hver dag etter at de begynte å få forskjellige meninger. Jung påsto at man måtte legge vekt på drømmer, myter, kunst og filosofi mens Freud mente at det vitenskapelige var viktigere for å forstå menneskers problemer.

Jung fikk også mye kritikk av venner, kollegaer og andre rundt seg for å stå imot Freud sine teorier.

I filmen blir Sabina Spielrein framstilt som en veldig syk ung dame som ikke er i stand til å være ute blant mennesker før hun helbredes av Jung. Vi får vite mye om hennes forhold til faren og hennes seksuelle lyster allerede som fire åring. I teksten står det lite om dette, og jeg får inntrykk av at filmskaperne har lagt på ekstra handlinger og personlighetstrekk for å gjøre filmen mer spennende. Inntrykket mitt av Jung og Spielreins forhold blir i teksten beskrevet som et flerårig forhold, mens i filmen virker det mer som at de ikke selv vil innrømme at de er forelsket i hverandre – ikke engang for seg selv. I teksten står det også at hun er seriøs men med et drømmende uttrykk. Jeg fikk ikke inntrykk av at hun hadde et spesielt drømmende uttrykk, men heller mer et litt barnslig preg akkurat som hun var ti år yngre enn i virkeligheten.

Carl Jung virket som en veldig smart, stolt og stor mann i teksten, mens i filmen var han mye ”mindre” og lot seg lettere overtales av andre når det kom til meninger og valg. Et eksempel er når den mannlige pasienten sier at han fint kan ha et seksuelt forhold til en annen pasient, noe som Jung hadde nektet på i alle år, går med på idéen siden han blir ”overtalt”. Ellers syns jeg skuespillerne har vært flinke til å spille Jung, Sabina og Freud og alt virket realistisk.

Jakten på hukommelsen

Jakten på hukommelsen handler om Øyvind, en ung voksen mann som en dag plutselig mister hukommelsen. Han er helt uvitende om hvordan han mistet den, og har ingen minner eller forhold til personer. Likevel kan han snakke, gå, forstå og har vanlige reflekser som alle andre. Filmen tar for seg temaene hukommelse, glemsel, relasjoner, sosialisering og identitet. Det kommer også godt fram at læring er noe annet enn hukommelse.

Som sagt så mistet Øyvind hukommelsen da noe uventet skjedde i Kina, og alt han hadde opplevd, alle erfaringer og følelser gjennom livet forsvant. Da han reiste hjem fra Kina til familien og vennene sine husket han ingen av dem. Alle ansiktene var like og han kunne ikke sette ulike former sammen. Hodet og sinnet var på en måte helt tomt og stille. Moren og andre bekjente fortalte han hvilket forhold de hadde og han lærte seg raskt forskjellen på folk. Likevel var det for som at alle han hadde kjent fra før ble til en stor familie. En annen ting som var interessant var hvordan han ikke skjønte forskjellen på folk og omstendighetene. Han godtok at barn var mindre personer mens eldre var større personer uten helt å skjønne forskjellen på hva de har opplevd og ikke.

Glemsel er også et viktig stikkord i denne dokumentaren hvor Øyvind ikke lenger husker hva som har skjedd før i livet. Etter hendelsen hvor han mistet hukommelsen måtte han starte et nytt liv og begynne på nytt. For han var ikke dette verdens undergang, siden man kan ikke savne noe man aldri har hatt. Moren til Øyvind sier at det viktigste i livet er forhold til andre mennesker og å føle seg tilknyttet til noen. Siden Øyvind ikke lenger har noen som helst minne om andre personer mister han en viktig del av livet. Dette gjør han forvirret og har lett for å få angst. Alle relasjoner til andre mennesker og steder er borte.  Han kan ikke sette sammen naboens hund med oppveksten osv.

Det er viktig å skille mellom læring og hukommelse siden Øyvind har ingen hukommelse og minner av fortiden, likevel klarer han å utføre handlinger. La oss si han skal pusse tennene, så vet han ikke at det er viktig og hvorfor han gjør det, men han klarer å pusse. Eller hvis han ser en gitar skjønner han ikke hva det er siden minnene om gitaren er borte, men han har lært seg hvordan man spiller og klarer derfor å spille igjen nesten med en gang. En annen ting som var interessant var da han ikke klarte å legge sammen hvordan han mistet hukommelsen og ble veldig frustrert og lei seg. Han skjønte ikke helt hvilken følelse dette var, og det var første gangen han hadde følt noe sånt.

Sosialiseringen til Øyvind en tøff i begynnelsen siden han husker få. Mens han ”jakter” på å finne ut hvorfor han mistet hukommelsen og hva som skjedde møter han på mange mennesker som forteller at de har møtt han før og prøver å beskrive omstendighetene, vise bilder etc. Han husker omtrent ingenting av personene, men innimellom kan det komme snev av minner som for eksempel en liten lampe eller en lukt. Årene etter tapet bygger han opp et sosialt liv og klarer dette bra. Selv om moren kanskje ikke betyr så mye mer enn en gammel venn, er han sosial.

Identiteten til Øyvind og andre som mister hukommelsen er kanskje det viktigste å lære fra denne dokumentaren. For ja, hva skjer når man mister alt og seg selv? For Øyvind virket det som han hadde med seg identitet hele veien. Som ungdom var han glad i eventyr, dro på ferder og likte naturen. Man ser tydelig at når han blir eldre og vil finne ut hvorfor han mistet hukommelsen er han aktiv, hyggelig, positiv og reiser rundt uten å nøle. Det er tydelig at han er seg selv, selv om han ikke husker hvem han var. Jeg tror det er forskjellig fra person til person hvordan forhold man har til identitet. Hadde dette skjedd med en voksen advokat med et A4-liv ville kanskje han mistet håpet og forblitt tom og alene. Likevel er ”identitet” noe man ikke helt kan forstå.

Siden Øyvind var veldig naiv og trodde på alt folk sa til han var det veldig lett å kunne utnytte han og sagt at han var en helt annen. Men siden han var så hyggelig og godhjertet som han var ville folk hjelpe han av hele sitt hjerte. Jeg likte denne dokumentaren godt og syns det var spennende og interessant å gå dypt inn i livet til en person med hukommelsestap. 

Læring og læringsteorier i korte trekk

Definere læring og gjøre rede for ulike læringsteorier

·      Læring er å få kunnskap via erfaringer og er en endring i ytre atferd.

·      Assosiative teorier: stimulus og respons

-> sammenhengen mellom stimulus og respons styrer handlingene

·      Klassisk (Pavlov) og operant betinging  (Skinner)

·      Kognitive teorier: tenke ut løsninger ut fra en helhetlig vurdering

- Implisitt (modning) og eksplisitt læring (konsentrert og aktiv)

·      Tre hovedformer for eksplisitt læring

1) Læring ved forståelse -> bruker gamle erfaringer til å sette i sammenheng med nye kunnskaper

2) Læring ved problemløsning -> vurdere helheten av en situasjon, tar med kunnskapen videre

3) Læring ved memorering -> pugge gangetabellen, huske senere

Drøfte sammenhengen mellom motivasjon, mestring og læring

·      Motivasjon er driftskraft som får deg til å yte noe. Det fins indre og ytre motivasjon.

·      Å mestre noe gjør at motivasjonen øker og lærer derfor lettere.

·      Det er ulike metoder for å øke motivasjonen til å lære noe.

- belønning, selvrealisering og mestring, tenkning

Drøfte hva som hemmer og fremmer læring

·      Hemmer læring: straff, kjeft, går for fort fram, kjedelig, minker motivasjonen, samme læringsmetode hele tiden, for lette oppgaver, mange like ting å gjøre som kun er repetisjon

·      Fremmer læring: belønninger, ros, mestringsfølelse, ulike læringsstrategier,  interesse, variasjon, samarbeid

Læringsstrategier

Det fins mange ulike læringsstrategier som er nyttig å bruke om man vil lære et stoff så lett som mulig, og i tillegg huske det i framtiden. Studieteknikk er et annet ord for læringsstrategi og ikke alle former passer for alle.

Det viktigste er å få oversikt over det du skal lære. Se gjerne gjennom sidene før du begynner å lese. Overskrifter, bilder, nøkkelord og sammendrag blir kalt ”høydepunkter” og hjelper leseren til å forstå stoffet enklere. Læringsstrategier er altså framgangsmåter du bruker for å lære best mulig. Å arbeide aktivt og konsentrert er viktig.

Personlig liker jeg å starte med å se på overskrifter og nøkkelord før jeg leser avsnitt for avsnitt og skriver ned de viktigste stikkordene/setningene. Da blir det lettere å få en oversikt over all fakta og jeg kan senere gå tilbake til stikkordene om det er noe jeg er usikker på.